Lørdag 9. januar gikk det ut varsel om at orkanen Nina ville komme til å ramme oss. Hagen ble ryddet for løse gjenstander, som snømåke, koster, spader, stylter og lignende. Bord og stoler som ikke kunne klappes sammen fikk stå, for hvor skulle vi gjøre av dem?
Utover lørdagen øker vinden på, og vi holder oss inne. Veldig koselig en stund, vi fyrer i peisen, tenner stearinlys, og venter på at vinden skal avta. Det gjør den ikke.
Jeg går ut for å hente mer ved, og hører et smell og et brak. Det er veggene i drivhuset som løsner. Ved hjelp av min 13 år gamle sønn prøver jeg å holde veggene på drivhuset sammen med lastestropper. Det er ikke lett når stormen tar tak i både oss og det vi prøver å holde på plass. Men vi blir jo underholdning for naboene, som har orkesterplass fra stuevinduet. Sikkert spennende når vi løper rundt med hodelykter og prøver å redde løse deler fra drivhus, hagemøbler og trampoline fra å blåse vekk.
På vei inn i huset ser vi flere takstein som har blåst av taket. Vi bestemmer oss for å holde oss inne. Vi ser på avisenes nettsteder at 23 500 husstander er uten strøm, og at folk har mistet vegger og tak. Vi er heldige.
Ungene får med seg lommelykter når de legger seg. I tilfelle........
Neste dag er det ut for å inspisere.
Stakkars, stakkars drivhuset!
Står støtt, om enn ikke like pent.
Her må det ryddes!
Var det orkanen Nina som var på besøk, eller var det bare den slemme kusinen? Uansett; vi har tross alt vært heldige. Og vi håper det blir tyve år til neste gang vi opplever lignende.
.JPG)
.JPG)
