I vår egen hønseflokk viste det seg at en i flokken var en hane; den vakre og snille Sølvi. De første tegnene var en litt tydeligere og rødere kam enn hos de andre, og at den utviklet skjegg. Det neste var at vi våknet en veldig tidlig morgen av noe som hørtes ut som en litt dårlig trompet. Vi håpet i det lengste, men det viste seg at det var vår unge hane som hadde begynt å øve seg.
Etter noen uker med livlige og lykkelige hanegal i hagen skjønte vi hva som måtte skje: hanen Sølvi måtte vekk. Man kan ikke ha haner i tettbygd strøk uten spesiell tillatelse. Når hanen begynte så tidlig som i fem- tiden hver morgen, skjønte vi at det ikke var mye vits i å prøve seg.
Hanen Sølvi.
Det er godt å ha en mann. I tillegg til å kunne sage ned store trær og reparere motorsykler i ødemarken, kan et ekte mannfolk også avlive en hane hvis det trengs.
Hanen i hønseflokken har også viktige funksjoner. Den finner mat for flokken, den holder flokken samlet, i tillegg til at den, iflg. min mann, "gjør hønene lykkelige."
Våre høner har nå utnyttet situasjonen fullt ut. Det står i alle bøker at høner ikke kan fly. Men høner kan som kjent ikke lese, så de flyr rundt der de måtte ha lyst. Far i familien har bygget et to meter høyt gjerde rundt hønsegården, men det ser ikke ut til å hindre dem noe særlig. De har også strukket begrepet "frittgående" ganske langt. I går fikk jeg beskjed av flere forskrekkede naboer at de hadde holdt på å kjøre på hønene mine nede i hovedveien (hva hadde de der å gjøre?)
Savner Sølvi :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar