Gamle, gamle planter.

Det er rart å tenke på; at noen av plantene vi omgir oss med er uendelig gamle. (hadde jeg ikke hatt en sønn med over gjennomsnittlig interesse for dinosaurers liv og levesett, hadde jeg ikke visst dette.)

Vi snakker om dinosaurenes planter. Dinosaurene levde som kjent for 65- 245 millioner år siden. Noen var kjøttetende, noen altetende, og noen var plante- etere. Noen av plantene de spiste er i min hage.

De ganske alminnelige bregnene, som vi noen ganger irriterer oss over (vokser overalt, og helst der de ikke burde...)



Bregner i by- hagen.

                                                        ........... og i fjellhagen.                                             

                                                   

Vi kan lese oss til at det er funnet fossiler av bregner som kanskje er så gamle som 420 millioner år gamle.

I hagen min i Bergen har jeg også et Tempeltre; en Ginkgo biloba. Det skal være funnet 270 år gamle fossiler av Ginkgoen.



    Ginkgo biloba- en vakker vekst.



    Blir et lite tre☺

I hagen rundt hytten på fjellet vokser det kjerringrokk. Spist av dinosaurer, og av oss. Kjerringrokk skal være godt mot urinveisinfeksjon, sies det. 

   Kjerringrokk- liker seg på fuktige steder.


                                                                      

                                                                          Vakker på nært hold. 



Gamle, gamle planter.

Får meg til å føle meg ung☺

Er det over nå?

Et fantastisk år for hagen!
2014 vil bli husket som det året det var så fint vær. En fin vår med mye sol, og så en lang og varm sommer. Været har virkelig vært på vestlandshagens side. De av oss som var så uheldige og reiste utenlands i den varmeste perioden kom riktignok hjem til uttørkede blomster og visne urter. Litt svinn å man kanskje regne med.

Sommeren varte lenge etter at det skulle ha blitt høst. Vi skriver slutten av september, og ungene går fortsatt i shorts.

Strengt tatt et håpløst år å blogge om en håpløs hage☺

                                                          Austinrosen "Heritage."

       Til og med rosene trivdes☺  

       Men det har de ikke alltid gjort før. De har dødd ut og blitt erstattet med en viss hastighet (gir ikke opp!) med det resultat at vi ikke alltid er helt sikker på hva de heter. 

                                         

   

                                         "Schneewittchen"- alltid bankers.

              

                                                                                                     Av frøene ble det Cosmos, ......

            

            

           ........... i flere farger. 

I drivhuset vokste det kilovis med tomater, agurk og tomat. 

I skogen og i hagen var det overflod av bringebær. 

     

                                          Ville og tamme.

Kjøkkenhagen på fjellet måtte klare seg selv (slik den som regel gjør), men den leverte den også.

                                                        Mangold!

Og det ser visst ikke ut til at sommeren skal gi seg: 

Vi skriver 30. september, og deler årets siste jordbær til dessert☺

Reservehagen.

Jeg har også en hage på fjellet. Den ligger 650 m.o.h., to timers kjøring fra Bergen: Her er det fortsatt Vestlandsklima, men noe mindre nedbør. Og her er helt fritt for brunsnegler! Vinteren kan være hard, og sommeren kort, men det går allikevel an å ha kjøkkenhage her☺

                                    Vinteren var ikke snill...........

                                     Men med litt innsats og litt godt vær kommer det seg☺

Jeg har en gullkantet møkk- avtale med bonden Knut. Hver vår tar vi turen opp på tunet hans, og mor får møkk, ungene får is.

                                    Saue- bæsj!

                                                Rødkål- baby.

Hage på hytten, når man selv bare er der av og til, er selvsagt en risikosport. Vi sår frø, har med små stiklinger som vi planter ut i kjøkkenhage, steller hagen når vi er der, og lar det ellers stå til.

Rundt hytten er det hovedsaklig naturtomt; vi trenger bare å gå ut døren så er vi i naturen. Fredelig og usjenert.

Vi får også dyrelivet tett innpå. En dag dukket det til og med opp et lemen på tunet, en halv meter fra inngangsdøren. Til stor begeistring for 10- åringen. ("Nei, du kan ikke få en hamster.")

                                                Her bor det noen...........

   Slapper av og nyter skogens ro.

                                                                         .......både den ene og den andre☺

Urter!

Urter er kjekt å ha, og de krever heller ikke store plassen. Enten du har en hage, stor eller liten, eller bare en balkong, så har du plass til noen potter med urter. Det kan være lurt å ikke ha for mange sorter, dersom du ikke hører til de spesielt interesserte. Tenk på hvilke urter du faktisk bruker.

Mine mest benyttede urter står i potter på verandaen - forhåpentlig utilgjengelig for brunsneglene. Kort vei fra kjøkkenet, bare å løpe ut med saksen i hånden. Urtene høstes etterhvert gjennom hele sommeren. Litt senere i sesongen tørkes de og legges i luft- tette glass. De tørkede urtene har som regel en litt kraftigere smak. 

                                                       Kruspersille. 

                                                       Bredbladet persille.

Persillen kjenner alle. Jeg har kruspersille og bredbladet ("vill- persille") Kruspersillen er ettårig, den bredbladete toårig. Riktignok ikke like spenstig andre året, men fortsatt brukbar. Begge typene har lang spiringstid. Når persillen først er her, kan den brukes hele sesongen. Den bredbladete har en mildere smak enn kruspersillen. Jeg bruker den gjerne i fransk dressing (olje, eddik, hvitløk, estragon og persille)

                                                       Estragon. 

Estragon må for all del være fransk og ikke russisk. Ikke fordi du skal ha større sjanse til å snakke med den, men fordi den franske er "den ekte," i betydningen mest smaksrik og dessuten flerårig. Man kan ikke så den fra frø, men må kjøpe en ferdig plante, enten på hagesenteret eller i matbutikken. Pottes om og stelles litt, og den overlever ute (iallefall på Vestlandet) i årevis. Estragon er en helt nødvendig bestanddel i fransk dressing. Dessuten veldig god sammen med kylling.

                                                Timian.

Timian kan også sås fra frø. Er flerårig, og en anvendelig plante. Kan brukes til all slags mat, både kjøtt og fisk. Det finnes flere typer. 

                                                Løpstikke.

Løpstikken er kanskje ikke kjent for alle. En gammel plante, flerårig den også. Vi sår den fra frø. Den spirer sent, som persillen. Bladene har en utpreget sellerismak, brukes ofte som "buljong" i supper og gryteretter. Løpstikken kan overleve i årevis i potte på verandaen. På friland kan den bli meterhøy. Vi kan gi avlegger til naboen ved å dele roten. Da tar det litt tid før avleggeren ser frisk og rask ut, men den pleier å ta seg opp igjen. 

                                    Oregano.

I krydderbedet i hagen lever fortsatt noen urter i beste velgående. Oreganoen ble sådd fra frø (selvsagt) for ca. 12 år siden. Jo; det er faktisk den samme planten på bildet. Den klarer seg stort sett selv. Når gamle kvister blir tatt vekk om våren, så kommer det nye stilker og blader. Og det nesten beste av alt; den får stå i fred for sneglene. Lukter og smaker for sterkt?

Når vi bruker egen oregano i matlagingen må det ganske mange blader til for å få opp smaken. I tørket tilstand er den sterkere på smak. 

                                     Spansk kjørvel.

Når det gjelder nyttige og anvendelige urter, tror jeg ikke vi skal ta med spansk kjørvel som førstevalg. Min ble sådd fra frø (selvsagt) for mange år siden, og har nå overtatt fullstendig i urtebedet. Den blir kjempehøy, og frør seg selv hele tiden. I vår familie har vi ikke funnet så mange måter å bruke den på. Men en smak av svak lakris blir den fort en sær smakstilsetning, synes vi. 

Men for en overlevelsesevne!

                                                Basilikum.

Basilikumen er så heldig at den får bo inne. Den like seg faktisk best der. Det finnes uendelig mange typer basilikum. Jeg velger sorten genovese, som er anvendelig og ikke for sær. Når frøene sås i begynnelsen av mars, spiser vi av samme planten fra april til september/ oktober. Jeg klipper ved et "ledd" et stykke ned på stilken, og får planten til å holde lenge. Plantene vi lager selv er nok mer herdige enn de vi får kjøpt ferdig. Mot slutten av sesongen blir selve stilken litt tre- aktig, og det er bare bladene som brukes i maten. 

Basilikum må passes, den drikker mye og ikke tørke ut. Den er ikke glad i lengre bilturer, men trives tross alt bedre med å få være med på hytten enn å være alene hjemme. 

                                    Rabarbra i hagen.

Rabarbra er riktignok ikke en urt, men fortjener å bli nevnt allikevel. Som eier av en gammel hage har jeg selvsagt gammel rabarbra. Deilig til rabarbragrøt, rabarbrasuppe, og i pai (med et snev av kanel) eller sammen med annen frukt i "crumble pai," begge deler med vanilje-is (nam!) 

Kan også benyttes som parasoll. 

                                                Mot sol og mot regn☺

Vår ute og inne.

Ahh! PCen er endelig friskmeldt, og våren er i full gang. Det er en deilig tid i Vestlands- hagen. Det er nå de trofaste vekstene viser seg; de som kommer helt av seg selv (nesten), hver vår.

I det ellers så triste bedet utenfor inngangsdøren min står det nå kule-primula i alle farger. Primulaene ble sådd fra frø for mange år siden. Frøposen inneholdt fargeblanding av hvitt, lilla og rosa. De formerer seg fra år til år, og må deles for å ikke vokse oppå hverandre. Når de blomstrer av er de et heller trist syn, med lange slappe blader som dekker hele bedet. Men nå.......
Besøkende kommenterer hvor fint det ser ut. Og når blomstringen er over kan man jo klippe av bladene.

                                          Kuleprimula i alle farger.

      

       

Dersom vi er flinke å sette ned løk om høsten kan vi glede oss over mange trofaste vekster om våren. I hagen min er det hundrevis av narsisser, mange fra farfars tid, mange nødvendigvis supplert av meg. Jeg elsker narsisser. Det gjør sneglene også. De spiser opp blomster og løk, noen ganger kan påskeliljene og pinseliljene ikke reddes. Da må vi sette nye. 

Tulipaner har heller ikke alltid vært så vellykket. De er ikke så glade i fuktig vær, løken råtner bort og tulipanene uteblir. Noen typer kan man imidlertid lykkes bedre med, feks. de lave kaukasus- tulipanene. 

I farfars hage var det særlig en blomst som gjorde inntrykk på meg da jeg var barn: Rutelilje (Fritellaria meleagris) Tenk at en blomst kan være rutete! Da jeg som voksen fant ut at dette var en lett tilgjengelig løkvekst, var det rett i bedet.

                                                       Rutelilje- en gøy blomst.

                                         I godt selskap; blant kaukasus- tulipaner og anemoner.

Og hvordan går det så innendørs? Frøene som ble pillet ut av kjøpe- tomater vokser seg vel så store som de som ble sådd av frø kjøpt på nettet. Det samme gjelder chilien. Lobeliaen, som bare var støv i hånden i februar, har nå blitt grønne og store. Riktignok fikk de seg en liten knekk da de var alene hjemme i påsken, men overlever helt klart.

Noen ting kan etterhvert sås direkte ute. Feks. rucola. Hvem har ikke opplevd å til stadighet kjøpe dyre pakker med rucola, spise som en gal, og allikevel måtte kaste halvparten? Med dine egne planter kan du høste etterhvert. I snegle- land sår man rucola i kasser, som settes høyt (feks. på en veranda) Resultatet pleier å være vellykket (unntatt i fjor; da råtnet plantene på rot)

                                         Rucola sår vi selv.

Her er det bare å følge med.
Inntil videre bare nyter vi våren i hagen.

                                                       Kirsebærtre. Med som regel mer blomster enn bær.

Dette blir bra!

Våren presser seg fram.

Vi har så vidt bikket april, og har nå hatt halvannen uke med sol og oppholdsvær. Sjeldent på Vestlandet! Nettene er kalde, om morgenen er det rim på marken, men utover dagen varmer solen luften og jorden. Overalt presser blomster og spirer seg fram. 

                                                        Opp mellom mosen fra en lang og våt vinter.........

                                                   
                                          ............. titter anemonene fram. Trofaste, hvite og blå, kommer de                                             opp hver eneste tidlig vår. Sprer seg gjør de også. Det gjelder å                                                    finne fram til det som trives. 


                                        

                                                      Flere trofaste venner. Farfars gamle påskeliljer har etablert                                                         seg de underligste steder.

På sånne sjeldne dager slipper vi alt vi har i hendene og er ute hele tiden. Hybelkaninene får formere seg fritt og uhemmet inne. Vi finner på ulike gjøremål ute. En typisk ute- aktivitet på en tidlig vårdag med godt vær, er å sage ned trær. Vi får lys og luft og utsikt, og deilig ved til vinteren. Det store utfordringen er alle greinene som blir liggende igjen. Noen folk leier seg en tilhenger og frakter greinene til Espehaugen. Men vi; vi har en kompostkvern. 

                                                       Trofast gammel kompostkvern.
                                                      

Vi har hatt kompostkvernen i årevis. Det har stått ute i all slags vær, sommer som vinter, men gjør fortsatt jobben. Tygger opp greiner på opptil 40 mm. tykkelse. Men hva skal vi gjøre med alt den har kvernet opp? Vi har funnet løsningen: vi legger det langs tomtegrensen og håper at sneglene vegrer seg mot å forsere grovkvernet kvist. 

                                          Snegle- barrikade?

Den kontinuerlige sneglekrigen holder iallefall en hage- eier på Vestlandet engasjert.